Norske Skogindustrier har i snart hele år forhandlet med sine långivere om en refinansiering.
Og selv etter at Norske Skogindustrier har sluttet å betale renter på lånene sine, fortsetter forhandlingene.
Nå er det en storeier i det minste av to pantsikrede lån som ønsker seg noe bedre betingelser for å få med på å omgjøre deler av Norske Skogindustriers gjeld til aksjer.
Mange fristutsettelser
Etter flere fristutsettelser lot styret i Norske Skogindustrier fristen gå ut sist fredag og fortsetter det de kaller en meningsfull dialog med de gjenstridige kreditorene for å kunne legge frem et nytt forslag.
Det nye forslaget må så gå runden til alle de andre kreditorene slik at de kan si ja eller nei til forslaget.
– Man har rett til å forhandle så lenge som man vil. Men risikoen med veldig lange forhandlinger er at det går utover driften, sier professor Karin S. Thorburn ved Norges Handelshøyskole (NHH) til E24.
– Vi tenker at det finnes en del indirekte kostnader. Har ledelsen tid til å jobbe med strategi? Vil ansatte slutte? Og hvordan ser leverandører på situasjonen? Og kundene?, legger hun til.
– Ønsker ikke konkurs
Thorburn er blant annet ekspert på konkurser.
– Det er helt tydelig at de som sitter og forhandler ikke ønsker en konkurs, sier hun.
Men hun åpner for at en konkurs etter for eksempel amerikansk lovgivning kunne være å foretrekke.
– Norsk konkurslovgivning er veldig dårlig. I prinsippet stanser hele virksomheten opp, sier hun.
Etter amerikansk lovgivning kunne man åpnet såkalte kapitel 11-konkurs hvor en dommer administrerer forhandlingene.
– Ville refinansieringen av Norske Skogindustrier vært avsluttet nå hvis vi hadde hatt en kapitel 11-løsning?
– Det vet jeg ikke. De må jo bli enige der også, men det hadde vært mye tydeligere spilleregler, sier Thorburn.
– Men man trenger ikke å ta hensyn til parter som skulle ha fått null ved en likvidasjon, som for eksempel aksjeeierne, og dermed blir det enklere forhandlinger. Og virksomheten er mye sterkere vernet, legger Thorburn til.
– Svak norsk lovgivning
Også andre land har en konkurslovgivning som Thorburn mener er bedre egnet for selskaper som Norske Skogindustrier enn den norske lovgivningen.
– Selv den svenske konkurslovgivningen har et mye sterkere vern av virksomheten, sier hun.
Norske Skogindustriers syv operative virksomheter er organisert i en egen selskapsstruktur som eies av et datterselskapet av Norske Skogindustrier.
Underveis i refinansieringsprosessen har styret i Norske Skogindustrier hele tiden understreker at papirfabrikkene driver videre uavhengig av forhandlingene med kreditorene.
Fabrikkene går med overskudd, men ikke store nok overskudd til å betjene Norske Skogindustriers gjeld.
– Blir tilført likviditet
På spørsmål om morselskapet har likviditet til å betjene løpende utgifter som for eksempel lønn, svarer konsernsjef Lars P. S. Sperre i Norske Skogindustrier:
«Morselskapet/holdingselskapene har stoppet betjeningen av deres finansielle forpliktelser (renter og avdrag på obligasjonslån etc.), men de tilføres fortsatt likviditet til å kunne dekke nødvendige kostnader knyttet til den løpende driften av konsernets virksomhet. Dette vil videreføres inntil en endelig avklaring på mulighetene for en rekapitalisering foreligger.»
Kjære kommentarfeltbruker! Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv. Les mer om våre regler her. Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24
