DEL (Vestviken 24) (Indre Akershus Blad) 30 år etter at Jan Birger Holth kjøpte sin første lassbærer og begynte å kjøre ut tømmer for onkel Otto Tørnby, har han bygd opp en bedrift som er i dag har 18 ansatte og 16 hogst- og lassbærermaskiner.
For tiden er han i gang med å oppgradere maskinparken. To nye maskiner er i drift og ytterligere fem vil være på plass i løpet av inneværende år. Samtidig er han i gang med å fase inn ytterligere en hogger med egen maskin.
Få nyhetene servert i innboksen.
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Hovedårsaken til Klondyke-stemningen, er at prisen på tømmerstokken har pekt kun en vei; Oppover i lang tid, og det er intet som tyder på at taket er nådd ennå.
– Dette har ført til at vi opplever en ordretilgang har aldri vært i nærheten av tidligere, og med den aktiviteten vi opplever i skogbruket nå, er det viktig å rigge for å kunne klare å serve kundene våre så optimalt som mulig, forteller Jan Birger Holth i Holth skogdrift.
Samtidig har han et rulleringsprogram på maskinparken med fornyelse rundt hvert femte år. Da fases de gamle maskinene ut og nye leies inn.
Les også
Statsråd-Iselin frister disse elevene med sikker jobb og god lønn
Fulle ordrebøker
Selv om det ser rosenrødt ut nå, er Holth klar over at intet tre vokser inn i himmelen. Gjennom sine 30 år som skogsentreprenør i en bransje som er kjent for å vøre kapitalkrevende, men med store svingninger, har han også opplevd sine nedturer. Men han har aldri måttet gått til permitteringer av staben.
Også hos Brødrene Haneborg AS i Aurskog jobbes det for fullt i skogen. 11 mann med hver sin maskin har mer enn nok å gjøre.
– Jeg har aldri opplevd bedre tider enn dette. Dette er all time high, sier daglig leder Knut E. Haneborg til Indre Akershus Blad.
I disse dager kunne han trengt enda flere ansatte og enda flere skogsmaskiner for å holde tritt med etterspørselen.
– Men det er krevende å rekruttere og maskinene krever store investeringer. Vi vet av erfaring at det svinger raskt i denne bransjen, så vi må tenke oss godt om. Men akkurat nå står oppdragene i kø, sier Haneborg.
Ansvarlig for skogsdriften i Setskog-selskapet HF Anlegg og Skog AS, Marius Heggedal, jubler også for de gode tidene i skogen.
– Nå er det rett og slett veldig bra. Ordrebøkene er fylt opp og tømmerprisene er høye. Det er svært mange som har lyst til å avvirke skogen nå, og vi rekker ikke over alle forespørslene, sier Heggedal som har alle ansatte og maskiner i drift i skogen om dagen.
Les også
Bransjen stuper, men én stillingsannonse skiller seg kraftig ut: – Vi ser ikke etter den beste CV`en, men det rette mennesket
Grønt skifte
En årsak til at det har blitt vind i trekronene igjen i skogbruket, er ikke bare at prisen på sagtømmer har steget jevnt og trutt, men også at etterspørselen av massevirke har opplevd en markant oppsving. Det er ikke mange årene siden næringens store akilleshæl var å få avsetning for dette. Nå er det gryende grønne skiftet bidratt i ferd med å gi sitt bidrag til den positive endringen.
– Ute i Europa skjer en vridning i bruk av emballasje til både mat og drikkeprodukter fra plast og over til papp-produkter. Dette er noe som vil gagne skognæringen. Dette er en utvikling jeg har stor tro på stadig vekst i, sier Jan Birger Holth, som har tatt høyde for renessansen av massevirke, ved styrke kapasiteten på tynningshogst, råstoffet til nettopp produksjon av massevirkeprodusert emballasje.
Les også
Krever 1,5 mill. av staten etter anbudsblemme
Slår alle rekorder
Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) bekrefter de gylne tider i skognæringen;
I fjerde kvartal i fjor fikk skogeierne i gjennomsnitt 434 kroner per kubikkmeter. Det var 17 prosent høyere enn tilsvarende tall i 2017.
Det er aldri før registrert så høy pris på tømmer. Et resultat av dette er at hogstkvantumet økte til 2,7 millioner kubikkmeter industrivirke, eller en vekst på ni prosent fra samme kvartal 2017.
Bruttoverdien av tømmer solgt til industrien utgjorde 1,2 milliarder kroner. En økning på 29 prosent sammenlignet med samme kvartal i 2017.
Spesielt prisen på massevirke økte formidabelt, med 53 prosent for gran og 44 prosent for og gran og furu, mens prisen for sagtømmer fra gran og furu økte med henholdsvis ni og sju prosent, ifølge SSBs tall.
Les også
Nedtur for kjøpesentrene: – Kom senere i gang enn før
– Det er gylne tider
Den nye regjeringsplattformen blir også hilst med glede av skognæringen.
– Dette er en svært god plattform for utviklingen av skognæringen. Regjeringen har ambisjoner om å satse på grønn næringsutvikling, teknologi og arbeidsplasser. Skognæringen har en viktig rolle i dette arbeidet, sier styreleder i Norges Skogeierforbund, Olav A. Veum til magasinet Skog.
Den positive utviklingen bekreftes også lokalt.
Skogbruksleder i Glommen skog Jørn Daltorp kan bekrefte at aktiviteten går på høytrykk.
– Det er gylne tider. Avvirkningen har nådd et nytt nivå og det hugges så mye som kapasiteten tillater.
– Verdien på tømmerstokken kan tidobles
I Aurskog-Høland ble det i fjor hugget nesten 164.000 kubikkmeter tømmer, kan konstituert kommunalsjef for samfunn og utvikling, Stian Sandbekkbråten fortelle. Dette ga en verdiavvikling på 69 millioner kroner.
– Gjennomsnittlig har det blitt hogd 163.000 kubikkmeter til en førstehåndsverdi på 184 millioner kroner i Aurskog-Høland de siste tre årene. Tilsvarende snittall ti år tilbake var på 143.000 kubikkmeter med en førstehåndsverdi på 137 millioner kroner.
– Når det er en tommelfingerregel at verdien på tømmerstokken kan tidobles fra førstehåndsverdien til sluttprodukt, viser det hvilken ressurs skogen er, sier Stian Sandbekkbråten.
