Norske Skog brant penger før konkursen
27. juni 2018
Toppmøte om skog i Sverige
27. juni 2018

Klima- og skoginitiativet 10 år: Har norsk regnskogbistand gitt resultater?

Framdrift og resultater er forsinket

Risikoen for mislighold ikke er godt nok håndtert

Men det er ikke bare Riksrevisjonen som er kritisk til bruken av norske skattebetaleres penger for å redde regnskog. Samtidig som noen i bistandssektoren gir satsingen gode skussmål, er en rekke fagfolk til dels svært kritiske til forvaltningen av skogmilliardene.

Forsvinner i skremmende tempo

Tidligere leder i Regnskogfondet – og en av arkitektene bak det norske regnskoginitiativet – Lars Løvold, er blant dem som mener den norske regnskog-innsatsen har gitt gode resultater. Han omtaler satsingen som «verdensledende», men også han er kritisk til deler av prioriteringene departementet gjør.

– Regnskogen forsvinner fortsatt i et skremmende tempo, så resultatene av satsingen er åpenbart ikke gode nok. Dette skyldes at beslutningstakere både i Nord og i Sør fortsatt ikke har tatt inn over seg hvor dramatiske konsekvenser raseringen av regnskog er i ferd med å få, sier Løvold.

Han mener norske myndigheter har hatt en overdreven tro på at et internasjonalt karbonmarked skulle skaffe milliarder av dollar for å belønne fattige land for å ta vare på skogen sin. Han synes Norge i stedet burde ha jobbet systematisk for å skape oppslutning om en utviklingsmodell der skogbevaring belønnes lokalt. Dette innebærer å skape sosiale og økonomiske forbedringer for lokalbefolkningen – samtidig som økosystemtjenester i tropisk skog opprettholdes.

Seniorrådgiveren understreker at han mener det norske initiativet bør intensiveres, og at bevilgningene må trappes kraftig.

– Samtidig bør den integreres bedre i norsk utenriks- og bistandspolitikk, og vi bør jobbe på bredere front overfor myndigheter i regnskogslandene og multilaterale institusjoner.

Løvold sier at tre milliarder kroner årlig kan høres ut som mye penger, men fremhever at det bare er en brøkdel av hva mange skogland bruker i landbrukssubsidier som medfører avskoging – og en brøkdel av de summene som internasjonal utviklingshjelp pøser inn i veibygging og «jordbruksutvikling» uten å stille krav om skogbevaring.

– Men den norske satsingen har skapt en mye større bevissthet om skogens betydning, det er bygget opp nye institusjoner for skogovervåking, og de fleste skoglandene har forpliktet seg til å redusere avskoging og skogforringelse. Det er derfor store muligheter for å oppnå betydelig bedre resultater det neste tiåret, sier Løvold.

Bør nedskaleres eller skrotes

Fra Regnskogfondets søsterorganisasjon i Storbritannia, Rainforest Foundation UK, kommer det en langt tydeligere kritikk mot det norske skog-initiativet og den politiske ledelsen i klima- og miljødepartementet:

– I forhold til å redusere avskoging elle