Framdrift og resultater er forsinket
Risikoen for mislighold ikke er godt nok håndtert
Men det er ikke bare Riksrevisjonen som er kritisk til bruken av norske skattebetaleres penger for å redde regnskog. Samtidig som noen i bistandssektoren gir satsingen gode skussmål, er en rekke fagfolk til dels svært kritiske til forvaltningen av skogmilliardene.
Forsvinner i skremmende tempo
Tidligere leder i Regnskogfondet – og en av arkitektene bak det norske regnskoginitiativet – Lars Løvold, er blant dem som mener den norske regnskog-innsatsen har gitt gode resultater. Han omtaler satsingen som «verdensledende», men også han er kritisk til deler av prioriteringene departementet gjør.
– Regnskogen forsvinner fortsatt i et skremmende tempo, så resultatene av satsingen er åpenbart ikke gode nok. Dette skyldes at beslutningstakere både i Nord og i Sør fortsatt ikke har tatt inn over seg hvor dramatiske konsekvenser raseringen av regnskog er i ferd med å få, sier Løvold.
Han mener norske myndigheter har hatt en overdreven tro på at et internasjonalt karbonmarked skulle skaffe milliarder av dollar for å belønne fattige land for å ta vare på skogen sin. Han synes Norge i stedet burde ha jobbet systematisk for å skape oppslutning om en utviklingsmodell der skogbevaring belønnes lokalt. Dette innebærer å skape sosiale og økonomiske forbedringer for lokalbefolkningen – samtidig som økosystemtjenester i tropisk skog opprettholdes.
Seniorrådgiveren understreker at han mener det norske initiativet bør intensiveres, og at bevilgningene må trappes kraftig.
– Samtidig bør den integreres bedre i norsk utenriks- og bistandspolitikk, og vi bør jobbe på bredere front overfor myndigheter i regnskogslandene og multilaterale institusjoner.
Løvold sier at tre milliarder kroner årlig kan høres ut som mye penger, men fremhever at det bare er en brøkdel av hva mange skogland bruker i landbrukssubsidier som medfører avskoging – og en brøkdel av de summene som internasjonal utviklingshjelp pøser inn i veibygging og «jordbruksutvikling» uten å stille krav om skogbevaring.
– Men den norske satsingen har skapt en mye større bevissthet om skogens betydning, det er bygget opp nye institusjoner for skogovervåking, og de fleste skoglandene har forpliktet seg til å redusere avskoging og skogforringelse. Det er derfor store muligheter for å oppnå betydelig bedre resultater det neste tiåret, sier Løvold.
Bør nedskaleres eller skrotes
Fra Regnskogfondets søsterorganisasjon i Storbritannia, Rainforest Foundation UK, kommer det en langt tydeligere kritikk mot det norske skog-initiativet og den politiske ledelsen i klima- og miljødepartementet:
– I forhold til å redusere avskoging elle
