Kommentar til felling av Osdalsflokken og Julussaflokken
2. desember 2017
– Ekstrem grad av innavl hos ulv i Skandinavia
4. desember 2017

Her tester forskere en ny beltegående skogsmaskin

Publisert i dag, kl. 5.00

Et eget film-team fra Discovery Channel Canada laget reportasje om den beltegående lassbæreren. (Foto: Lars Sandved Dalen / NIBIO)

Det er sommer. Det er midt på dagen, sola skinner, men bakken er bløt. 70–80 personer er samlet på et hogstfelt i utkanten av Birkebeiner skistadion i Lillehammer.

Forskere, skogbruksledere, maskinførere, journalister og et utenlandsk TV-team følger med på den gule og svarte beltegående doningen som forsiktig forserer stubber, kvist og kvas, mens den plukker opp tømmeret og plasserer det nennsomt bak i lassbæreren.

Det er skogdag og norgespremiere for den nyutviklete, beltegående skogsmaskinen.

– Mer skånsom kjøring i skog er et viktig mål både for skognæringen og skogforskningen, forklarer NIBIOs forskningssjef Rasmus Astrup.

Les også: Hvordan påvirker snø og is åkrene våre?

På Discovery Channel

Astrup har nettopp forklart om fordelene med den beltegående lassbæreren for canadisk TV. Det populære vitenskapsprogrammet Daily Planet på Discovery Channel Canada har 30 millioner seere og er to uker i Norge. De skal blant annet filme det som kan bli løsningen på en av de største utfordringene for skogbruket i årene fremover: Hvordan henter man ut tømmer uten å gjøre stor skade på skogbunnen?

Om skogbunnen er bløt – enten på grunn av for lite tele eller mye nedbør – setter skogsmaskinene dype spor etter seg. Sporene fylles med vann og jorda pakkes hardt, noe som gjør det vanskelig for nye skogplanter å vokse opp. Dype kjørespor kan også gi varige skader på skogsjorda.

Beltegående skogsmaskiner gir mindre såkalt marktrykk og mindre slitasje på skogbunnen.

– Det lave marktrykket gjør at beltegående understell på skogsmaskiner gir mindre kjøreskader i terrenget, men det vil også kunne gi mindre vibrasjon og dermed et bedre arbeidsmiljø for føreren.

– I tillegg kan de potensielt gode terrengegenskapene gi relativt høy hastighet, påpeker Astrup.