Formueskatten – er det skattesatsen som er problemet?

Av: Hans Olav Hemnes, advokat og partner RÆDER

Det som ofte debatteres er hvilken sats som skal gjelde for formuesskatten. Satsen i dag er 0,85 %. Arbeiderpartiet viste i forrige uke til sitt alternative statsbudsjett for 2018 og ønsker å sette tilbake formueskatten til 2013 nivå, «det vil si 1,1 %». Som skatteadvokat har jeg ikke noen spesiell formening om skattenivået, det er politikk. Men det er neppe nok å diskutere satsen isolert. Det har også skjedd en rekke andre endringer i reglene for formuesskatt de siste årene som påvirker hva den enkelte må betale i formuesskatt. Dette kan selvfølgelig fort bli en mer teknisk og kjedelig debatt, men det er altså flere momenter enn selve satsen man må ta hensyn til. Noen av de sentrale endringene følger nedenfor.

Ved den forrige skattereformen, i 2004-2006, foreslo Skaugeutvalget at formueskatten skulle fjernes helt. Videre skulle utbytteutdeling til aksjonærene dobbelt beskattes, det vil si uten fradrag for skatten selskapet hadde betalt på samme overskudd. Politikerne valgte under regjeringen Bondevik II å innføre dobbeltbeskatning av utbytte, men uten å fjerne formueskatten. De fleste som betaler formueskatt av noe størrelse i dag, må ta pengene fra selskapet sitt. For å dekke en formueskatt på 1 000 000 kroner i 2018, måtte selskapet ha tjent 1 900 000 (i 2017). Av dette overskuddet går det bort 898 000 kroner i inntektsskatt før aksjonæren får nok til å dekke formuesskatten på 1 000 000 kroner, og over kr. 440 000 av dette er utbytteskatt på aksjonærens hånd. Samlet er den reelle skatten altså dobbelt så høy som den formelle formueskattesatsen. Det kan være verdt å vurdere dette når skattesatsen skal debatteres. Jeg har sett at noen mener det burde vært gitt fradrag i utbytteskatten der utbytte egentlig går til å dekke formueskatt og dette kan jo være en mulighet, dersom man synes det er et problem.

En annen løsning er at selskapet dekker formuesskatten, men det er vel få eller ingen som synes dette er noen god løsning spesielt fordi det har vært en målsetting de siste årene å senke selskapskatten.

Det neste momentet som en må ta hensyn til i tillegg til skattesatsen er hvilke grunnlag formuesskatten beregnes av. De siste årene er beregningsgrunnlaget økt, spesielt når det gjelder fast eiendom. Dette startet i 2010 under regjeringen Stoltenberg med Kristin Halvorsen som finansminister. Formålet var å komme nærmere den reelle markedsverdien i beregningsgrunnlaget. Det ble likevel gitt betydelige rabatter på det grunnlaget formueskatten ble beregnet av. For egen bolig ble grunnlaget satt til 25 % av en beregnet reell verdi. For utleieboliger mv. ble satsen satt til 40%. Samme sats fikk også næringseiendom, ut fra en beregnet markedsverdi. Større samsvar mellom markedspris og formuesskattegrunnlag har gjort at sammenhengen mot reell formue er bedre. Men det er ikke sikkert at inntektene som en må ha for å dekke formueskatten følger samme bane som prisutviklingen på eiendelene.

Beregningsgrunnlaget for egen bolig har stått fast siden 2010. Men allerede i 2013 ble beregningsgrunnlaget for næringseiendom og utleieboliger mv. økt til 50 prosent %. I 2018 skal 80 % av beregnet markedsverdi tas med som formue for næringseiendom og 90 % for utleieboliger. Fra og med 2017 er det imidlertid også gitt en rabatt på aksjer slik at 80 % av verdsettelsesgrunnlaget for aksjer formuesbeskattes. Er eiendelene gjeldsfinansiert reduseres imidlertid rabatten. Dette gir et innfløkt bilde, men når formueskattesatsen vurderes må man også ta hensyn til endringene i beregningsgrunnlaget. Det er f. eks. ikke tilstrekkelig å vurdere satsen i 2018 med satsen i 2013.

Et tredje moment som sjeldent trekkes frem i debatten er skatteinngangen totalt sett. Hovedformålet med skatt er å finansiere stat og kommune herunder folketrygden. Et av de øvrige formål er fordelingshensyn, men den faktiske skatteinngangen har i hvert fall betydning for det første. Fra august 2017 til august i år økte skatteinnbetalingene med 7% tilsvarende 37 milliarder kroner. Her var det avgjort skatt på oljeutvinning som dro lasset men ser en på totalbildet uten olje har den faktiske skatteinngangen økt jevnt og trutt de siste årene, noe som vel også hører med i bildet når skatteøkninger og skatteletter skal diskuteres.