(Dagbladet): Ny forskning har avdekket liten genetisk variasjon og ekstrem grad av innavl hos ulv i Skandinavia, skriver Norsk institutt for naturforskning (NINA).
– Det kan på sikt true bestanden, fordi dårlige gener videreføres og kan føre til redusert reproduksjonsevne og lavere overlevelse, skriver instituttet på sine nettsider.
Resultatet fra studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Ecology & Evolution, og det er svenske og norske forskningsmiljøer, samt en amerikaner og en brite, som står bak.
De har undersøkt genene til nærmere 100 ulver i Skandinavia. Ifølge studien er ulvebestanddelen i Skandinavia i gjennomsnitt på nivå med søskenslektskap i en større bestand.
Færre valper
FÅ FORFEDRE: All ulv i Skandinavia stammer fra fem stamforeldre, ifølge NINA. Her er en ulv fotografert ved Slettåsreviret i skogene mellom Elverum og Trysil. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
Vis mer
Seniorforsker Øystein Flagstad ved NINA en av forskerne bak den nye studien.
Han forteller Dagbladet at det i dag er anslagsvis 430 individer ulv i Skandinavia, og at hele denne ulvebestanden kan tilbakeføres til kun fem ubeslektede individer.
– Hvor alvorlig er det?
– Vi ser blant annet at det gir en effekt på reproduksjonen. Jo mer innavl – desto færre valper. I tillegg har vi sett noen eksempler på defekter i tannstilling og skjellet, samt sterilitet hos hanner.
I hvilken grad innavlen også påvirker ulvens atferd, har ikke forskerne undersøkt ennå.
– I denne studien kartla vi genene til den skandinaviske ulven. Vi vil etter hvert forsøke å koble genene til egenskaper som f.eks. atferd, for å kunne se hvordan innavlen kan tenkes å påvirke dette på sikt, sier Flagstad.
Incest-paringer
Siden alle skandinaviske ulver kan tilbakeføres til kun fem ubeslektede individer er de alle sammen relativt nære slektninger. Men nære relasjoner som søskenparringer eller pardannelse mellom foreldre og avkom er sjeldent forekommende, ifølge Flagstad.
FORSKER: Øystein Flagstad ved Norsk Institutt for naturforskning (NINA).
Vis mer
– Incest-paringer har vi sett lite av, men for å opprettholde reproduksjonen har det vært eksempler på dette i tilfeller der en av mødrene eller fedrene har gått bort, forklarer seniorforskeren.
De lærde strides når det kommer til å besvare spørsmålet om ulv faktisk forstår at de er i slekt, ifølge Flagstad.
– Noen mener at fullsøsken kan vite at de er i slekt, men at de har større problemer med andre type slektninger. Vi ser imidlertid at ulv foretrekker å pare seg med andre. Situasjonen i Skandinavia i dag er imidlertid den at det ikke er andre enn relativt nære slektninger.
– De kan enten pare seg med en slektning, eller la være å reprodusere seg, og da velger ulven det første alternativet, sier Flagstad.
– Behov for immigranter
NINA skriver på nettsidene sine at de støtter opp om resultater fra tidligere forskning, som viser at flere immigranter utenfra trengs for langsiktig levedyktighet for skandinaviske ulver.
– For at bestanden skal være levedyktig på sikt, kreves det en reproduserende immigrant per generasjon, altså omtrent hvert femte år. Ettersom det bare er fem ubeslektede ulver som har gitt reproduserende avkom i løpet av 35 år, er man snart ti år på etterskudd, skriver instituttet.
– Dersom eventuelle avkom fra Tivedentispa og de fire gjenlevende til den avdøde Tunturi-immigranten reproduserer, er vi nesten i rute. Tilgangen på immigranter er i utgangspunktet stor nok, da vi har registrert cirka 25 immigranter i Skandinavia siden årtusenskiftet, de aller fleste i nord. Lang og farefull ferd sørover fører imidlertid til at kun en liten andel av disse har kommet seg til den reproduserende delen av bestanden. Tre av dem som kom seg igjennom, ble skutt, enten legalt eller illegalt, før de rakk å reprodusere, avslutter Flagstad.
