Banoun om skatteregler i Norge og utland

Tidligere laget IMF, OECD og Tax Justice Network lister som i Europa inkluderte Guernsey, Luxembourg, Liechtenstein, Jersey, Monaco og Sveits. Når det gjelder formueskatten, så har Sveits dette. Den er på 0,3 prosent. Lavere enn i Norge, hvor den er på rundt 1 prosent, men det er ikke hele bildet i et skattesystem. Det går ikke an å bo i Norge slik det er nå, er en milliardær sitert på. Dette skal vi dykke ned i nå sammen med advokat Bettina Banoun, advokat hos Wiersholm:

 

– Når man snakker om skatteparadis pleier man å tenke på fire ting. Det ene er at det er lav eller ingen skatt, ingen skatteavtale, ingen informasjonsutvekslingsavtale, og gjerne at de står på Skattedirektoratets svarteliste. I det perspektiv, så er ikke Sveits et skatteparadis. De har skatt, og de er et av få land som har formueskatt. Vi har skatteavtale med dem, vi har informasjonsutvekslingsavtale med dem, og de ikke på Skattedirektoratets skatteliste. Men de har lavere skatt enn i Norge, og de er slikt sett mer attraktivt, sier hun.

 

Banoun sier man må gjøre en konkret vurdering for å se hvor mye Dæhlie sparer i skatt. Han sier man må se hvordan formuen er satt sammen, hvilken inntektsposter skatteyter vil ha, hvilken kanton vedkommende vil flytte til, og hva man har tenkt å gjøre fremover av transaksjoner. Generelt kan man si at skatten er lavere. Særlig formueskatten er lavere enn norsk formueskatt, sier hun. Hun forteller også at kapitalgevinster er skattefritt i Sveits, mens i Norge betaler man over 35 prosent skatt.

 

Banoun sier at om man flytter til et virkelig skatteland, så tar det mange år og det er veldig tyngende. Hun forteller at for å slippe formueskatten med en gang, er man nødt til å flytte til et annet land med formueskatt og man har skatteavtale. Det er derfor Sveits er attraktivt, sier hun. Hun forklarer videre at om man skal selge aksjer, så har vi i Norge exitskatt som varer i fem år.

 

Hun forteller at Sveits var kjent for å være hemmelige, og at de ikke ville gi informasjonsutveksling til andre land. Hun forklarer at det har vært påtrykk fra både EU, USA, OECD og andre land, slik at i 2009 endret Sveits på dette og inngikk informasjonsutvekslingsavtaler også med Norge, slik at man får informasjon.

 

Dersom man flytter til Sveits, er det ikke fare for at man kan få informasjon, men man er også nødt til, for å slippe norsk formueskatt, å gi full skattemelding både i Sveits og i Norge, forteller hun. Hun forklarer at i Norge krever de å se skattemeldingen og skatteoppgjøret i Sveits og få sveitsiske skattemyndigheter til å bekrefte at man er fullt ut skattepliktig i Sveits. Hun sier det er fullt gjennomsyn.

 

Banoun forteller at det finnes historisk belegg for å si at skattetrykket på de rike i Norge har økt vesentlig. Hun forteller at om man ser tilbake fra 1992, så var det en trend at man skulle si at samlet beskatning på selskap og aksjonær skulle være bare 28 prosent. Man hadde 28 prosent i selskapet, og ingen egentlig utbytteskatt. Hun forteller at det er egentlig blitt veldig økt.

 

– Det ble økt i 2006 til 48 prosent samlet, og det ble økt nå i 2022 til 49,5 prosent, så det er en stor økning på norske aksjonærer, mens for utenlandske aksjonærer har det gått motsatt vei, forteller hun.

 

Hun sier man der hadde dobbeltbeskatning i 1992, men at den er nå på en selskapsskatt på 22 prosent, hvis du nå flytter ut. Hun forklarer at man derfor har fått et insentiv til å flytte ut. Banoun informerer også om at formueskatten er blitt økt ved at aksjerabatten er gått ned, og man hadde andre skattebegrensningsregler, og nå i det siste økte også skatten.

 

Banoun sier det kan være reelle historier fra de som sier de ikke har råd til formueskatten i Norge. Hun legger til at andre kan komme gunstig ut med fritaksmetoder og overgangsregler som man hadde i 2005 og 2006. Hun legger til at her må man sitte å se på de ulike skatteytergruppene, men en stor del av de har fått en veldig skjerpet eierbeskatning.

 

Hun sier hun har opplevd mye mer enn tidligere at folk kontakter henne og ønsker å flytte ut. Hun forteller at de sier det er blitt økt skatt, de har en viss redsel for at det skal bli enda verre, men også denne polariseringen og retorikken mellom vanlige folk og milliardærer har gjort at flere folk føler seg ikke så verdsatt. Hun forteller at de da sier de like godt kan jobbe fra Sveits eller andre steder. Hun forteller at dette er uheldig, og at man bør prøve å finne en ordning som gjør at det er attraktivt å være her og at man får det beste ut av alle.