Statskog gjennomfører et nedsalg av eiendom til private grunneiere. Landbrukspolitisk talsmann i Ap, Nils Kristen Sandtrøen vil stoppe dette. Han er opptatt av å sikre jakttilgang for almennheten. Det brukes ord som «folkejakt», «rikmannssport» og «landadel». Saken fortjener noen fakta.
Sandtrøen og Ap mener at Statskogs jakttilbud reduseres. Statskog øker faktisk arealet sitt med 350.000 dekar. Det skjer gjennom et stort kjøp og to mindre nedsalg. Det hevdes at Statskog sikrer jakt for folk flest. Statskog eier bare 10 prosent av norsk landareal – det meste i Troms og Finnmark. Det er bønder og andre private grunneiere som sikrer jakt for allmennheten og lokalbefolkningen.
Det skjer gjennom samarbeid med jeger- og fiskeforeninger og iNatur, eller direkte salg til jegere. Den store forskjellen er at private grunneiere betaler merverdiavgift. Det gjør ikke Statskog. Statskogs konkurransefortrinn er antagelig i brudd med EØS-avtalen.
Statskogs kjøp av Orklas skogeiendommer i 2010 forutsatte et salg av 750.000 dekar for å effektivisere driften. Det ble besluttet av Ap og Stoltenberg. Et utvidet salg på 150.000 dekar ble bestemt av regjeringen Solberg i 2016. 66 prosent av kjøperne er lokale grunneiere, 12 prosent er Miljødirektoratet og 7 prosent er kommuner. De fleste eiendommene er på mellom 100 og 5.000 dekar.
Dette styrker driftsgrunnlaget til mange lokale bønder. Statskog eier 58,7 millioner dekar, fordelt på 30.000 eiendommer. Dette er lite rasjonelt. Statskogs verdiskaping er svak. De har i gjennomsnitt 95 millioner i resultat før skatt de tre siste årene. Mye av dette kommer fra selve eiendomssalget. Private grunneiere skaper større verdier enn Statskog.
Sandtrøen og Ap hevder at få eller ingen private tilbydere gjør storviltjakt tilgjengelig på nettet. På iNatur finnes et vell av jakttilbud fra private grunneiere – i det meste av landet og i mange prisklasser. Det finnes også mengder av jakttilbud utenfor iNatur. Mitt lokale grunneierlag disponerer 90.000 dekar fordelt på 140 eiere.
Elgjakta selges gjennom et anbudsfelt – der alle kan by – og tre felt til grunneiere og andre lokale jegere. Rådyrjakta selges til grunneiere, men mest til andre jegere. Hjortejakt, harejakt og fuglejakt selges på iNatur til faste priser. Jakta vår er tilgjengelig nok for alle.
Det har aldri vært lettere for «folk flest» å kjøpe jakt. Jakttilbud finnes i alle kategorier og priser. Den eksklusive jakta utgjør en mikroskopisk del av markedet. La oss se heller se på 99 prosent av jakttilbudet. Mye storviltjakt koster det samme som viltslakteriet betaler for kjøttet. Er Statskog rimeligere? For reinsjakt og rypejakt – ja. For elgjakt – nei. Men Statskog har sluppet å legge på over 10 millioner i merverdiavgift. Dette er penger som skulle vært i felleskassa.
Forslaget og påstandene fra Sandtrøen og Ap rammer ikke store grunneiere eller «rike» jegere. Det rammer bare små grunneiere og bønder. De står for en betydelig lokal verdiskaping. De driver skogen, bygger hytter, kraftverk og veier – og de selger jakt og fiske. Inntektene skaper lokal utvikling. Det er akkurat det myndighetene sier vi skal.
Hva legger Statskog igjen i lokalsamfunnene? Ap og Sandtrøen forfekter dårlig landbrukspolitikk i denne saken. Legg heller arbeidet i å gi like betingelser for Statskog og de private (med eller uten mva for alle). Da vil vi se mer lokal verdiskaping, mer produktutvikling og et enda bedre jakttilbud.
