Dette bør du gjøre etter helgas skogskader
22. november 2021
Ny rødliste viser fremgang siden 2015
25. november 2021

NORSKOGs innspill til Klimautvalget 2050

NORSKOG påpeker at en satsing på skog som klimatiltak vil være kostnadseffektivt, gi en effektiv ressursbruk og et konkurransedyktig næringsliv, i samsvar med Klimautvalget 2050 sitt mandat

Innspill fra NORSKOG til Klimautvalget 2050

Skogen binder som kjent om lag halvparten av Norges årlige utslipp, og det vil være en viktig oppgave for skognæringa å vedlikeholde og øke karbonbindingen i skog. Dette krever investeringer i skogbruket vårt. Planting, ungskogpleie og gjødsling er tiltak som stimulerer til næringsvirksomhet i distriktene, gir god samfunnsøkonomi og vil gi resultater raskt (Klimakur 2030, 2020).

 

Av erfaring vet vi at tilskudd er nødvendig for å stimulere til økt aktivitet i skogbruket. Dette er spesielt tydelig når en ser på omfanget av gjødsling før og etter det blir innført tilskudd til gjødsling i 2016. Det samme gjelder for flistilskuddet vi hadde for noen år siden. NORSKOG oppfordrer derfor Klimautvalget til å undersøke effekten av ulike former og ulikt omfang av tilskudd til klimatiltak i skog – her tror vi det er store muligheter.

 

NORSKOG håper også utvalget undersøker effekten økt båndlegging og/eller uttak av skog har på karbonbindingen i skogen, og utslipp videre i verdikjeden. Ung skog i vekst binder mer karbon enn gammel skog, og er mindre utsatt for skader. Klimaendringene fører til at både skaderisikoen og -omfanget knyttet til skadedyr og vær øker, så risikominimering i skogbruket vil bli særlig viktig fremover. Dette vil bla. innebære å avvirke gammel stormutsatt skog.

 

Olje og gass må fases ut, og for mange industrier er trebaserte produkter svaret. NORSKOG opplever i dag at karbonlagring i langvarige treprodukter ofte inkluderes når en estimerer karbonbinding ved aktivt skogbruk, men substitusjonseffekten ved bruk av trebaserte produkter oversees fremdeles i stor grad. Denne feilen håper NORSKOG at Klimautvalget ikke gjør.

 

Bygninger i tre, avansert bioråstoff og bruk av trekull i silisiumkarbidindustrien er tre av mange bruksområder for tre som både private næringer og Miljødirektoratet har pekt på (Klimakur 2030, 2020), og som vi forventer vil bli viktige i fremtiden. Klimautvalget må se utviklinger i andre næringer i sammenheng med skognæringen, og undersøke om vi har kapasitet til møte den kommende etterspørselen, og hvordan dette kan gjøres.

 

Sist, men ikke minst vil NORSKOG minne Klimautvalget på at en satsing på skog som klimatiltak vil være kostnadseffektivt, gi en effektiv ressursbruk og et konkurransedyktig næringsliv, i samsvar med deres mandat. Ikke minst er skogbruk en næring med basis i distriktene. Verdiskapningen skjer i større og større grad i byene, og en satsing på skogbruk vil virke geografisk omfordelene.

 

Miljødirektoratet. (2020). Klimakur 2030: Tiltak og virkemidler mot 2030. Oslo: Miljødirektoratet