Høyesterett skal fordele milliardverdier i fjellet

Høyesterett vil til uken behandle en banebrytende rettssak, hvor grunneiers og statens mineralrettigheter står i sentrum for en kompleks og prinsipiell rettslig utfordring. Arctic Mineral Resources AS (AMR) har gått til sak mot Engebø Rutile and Garnet AS (ERG) i det som vil bli en historisk avgjørelse med potensiale for ny utforming av det juridiske landskapet for grunneieres rettigheter over hele landet. Høyesteretts avgjørelse vil kunne få betydning for nærmest enhver mineralforekomst i Norge. NORSKOG har gått inn som partshjelp til inntekt for AMR i saken.

 

Bakgrunn

 

Så langt tilbake som til dronning Margrethes tid på 1400-tallet, har staten hatt eiendomsretten til de mest verdifulle metallene, blant annet gull, sølv, kobber og titan. I dagens minerallovgivning uttrykt som metaller med egenvekt over 5 gram per kubikkcentimeter (tungmetaller). Alle andre mineraler er grunneiers. Disse omfatter industrimetaller som for eksempel kalk, kvarts og naturstein, men også noen av de sjeldne jordartsmetallene som blir stadig viktigere i det grønne skiftet, for eksempel granat, tilhører grunneier.

 

Rettssaken, som utspiller seg for Høyesterett, har utspring i Engebøforekomsten i Førdefjorden, hvor mineralressursene rutil og granat ligger sammenvevd i en kompleks forekomst. ERG hevder ikke bare retten til å utvinne statens rutil, men gjør også krav på å kunne utvinne og selge grunneiers granat uten at det er inngått noen avtale om det. Fordi mineralene ligger sammenvevd i berget er det ikke mulig å utvinne rutilen uten samtidig å hente ut grunneiers granat. Spørsmålet er om dette gir eieren av statens mineraler rett til å utnytte grunneiers naturressurs, og mot et begrenset vederlag.

 

Mineralloven på kollisjonskurs med eiendomsvernet i Grunnloven

 

Mineralloven er bygget opp slik at enhver kan lete etter mineraler på grunneiers eiendom. Det følger av lovens § 8. Og finneren er vinneren. Den som søker om og får konsesjon til utvinning av statens mineraler overtar også eiendomsretten til disse. Staten bruker altså ikke sine rettigheter til selv å utvinne mineralene, men stimulerer til leting ved å tildele konsesjoner og rettigheter til førstefinneren.

 

Problemet som har utløst en årelang kamp i rettsapparatet, og som i januar skal avgjøres i Høyesterett, oppstod da ERG fikk konsesjon til å ta ut rutil, samtidig som grunneierne i fjellet gjennom avtale med Arctic Mineral Resources (AMR), ønsket å nyttiggjøre seg av en stor forekomst av granat.

 

Et av hovedspørsmålene for retten har vært om eierskapet til mineraler går på bergartsnivå eller på mineralnivå. Her har både tingrett og lagmannsrett konkludert med at eierskap går på mineralnivå. Dette betyr altså at granaten, selv om den opptrer i en kompleks forekomst, fullt ut er eid av grunneier.

 

ERG er likevel gitt rett til å utvinne og nyttiggjøre seg granaten så langt det er nødvendig, og må kun erstatte granaten med en kompensasjon på 0,5% av omsetningsverdi etter regelen i mineralloven § 57. Lagmannsrettens flertall konkluderte med at en slik tolkning av mineralloven verken er i strid med eiendomsvernet i Grunnlovens § 105 eller Den Europeiske menneskerettighetskonvensjon. Lagmannsrettens mindretall ga imidlertid AMR og grunneiersiden medhold.

 

Staten og grunneierorganisasjonene stiller seg bak hvert sitt gruveselskap

 

Med bakgrunn i dette seiler tvisten nå opp til behandling i Høyesterett til uken, hvor det er avsatt hele fem dager til forhandlingene. Saken har stor betydning både for forholdet mellom staten og grunneiernes mineralrettigheter. På den ene siden står statens ønske om total kontroll over mineralressursene, og på den andre siden hensynet til eiendomsretten.  Se mer om saken i Nationen, HER.

 

Sakens prinsipielle betydning kommer til uttrykk ved at staten har gått inn som partshjelper til støtte for ERG, mens vi i NORSKOG og Norges Skogeierforbund har erklært partshjelp til støtte for AMR og grunneierinteressene. Spørsmålene er aktuelle for enhver mineralforekomst i Norge, og gjelder fordeling av enorme verdier. Ikke mellom staten og grunneierne, men mellom grunneierne og de foretak som staten tilfeldigvis tildeler rett til uttak av mineraler på grunneiers eiendom.

 

NORSKOG mener

 

Direktør, Arne Rørå, sier saken har stor betydning for vår forståelse av eiendomsretten, dens status og legitimitet i dagens Norge.

 

– Blir lagmannsrettens dom stående er grunneiers posisjon betydelig svekket. Lagmannsrettens dom innebærer en betydelig overføring av mineralrettigheter fra grunneier til den som får utvinningsrett til statens mineral. Dette omfatter potensielt enorme verdier. Store deler av grunneiers mineraler vil kunne gå til spille når produksjonen innrettes mot statens mineraler. Man kan spørre seg om dette er effektiv mineralforvaltning. Det NORSKOG er redd for er at det kan danne grunnlag for en praksis hvor utvinner til statens mineral spekulerer i områder hvor det egentlige mål er å tilegne seg grunneiers mineral.

 

– Det er for NORSKOG en logisk brist i at et mineral man erkjenner er grunneiers, likevel kan tas ut, nærmest erstatningsfritt, av den som har fått rett til å utvinne statens mineral. At vi har en minerallov som potensielt tillater dette kan ikke være i tråd med verken med Grunnloven eller EMK, sier Rørå.