NORSKOG erklærer partshjelp i prinsipiell sak om eiendomsrett og mineralutvinning
24. januar 2023
Vårens webinarer: Tømmermarked, stormen 19. november, og skatt
25. januar 2023

Et helhetlig skattesystem NOU 2022:20

Senkning av formueskatt, men innføring av arveskatt

Vi kommer ikke unna at dette er et av de største endringsforslagene som vil påvirke grunneiere stort. Formuesskatt er  tyngende for en næring som skogbruk, med stor bundet kapital og lav avkastning. Det er da positivt at formueskatten foreslås senket, men det spørs om en senkning  er nok til å forhindre de uheldige følgende av høy formuesbeskatning vi ser i dag, slik som mangelfulle insentiver til investering i selskaper, og utflytting ut av Norge. For skogbruket spesielt, er hvordan formuesverdiene skal beregnes minst like viktig som satsene for formuesskatt. Vi har ikke sett at det er foreslått konkrete endringer i opplegg eller nivå for beregning av formuesverdiene for skogeiendommer. Derimot sier utvalget mer generelt: «Utvalgets flertall mener på denne bakgrunn at formueskatten bør forbedres ved å utvide formuesgrunnlaget og sikre likere verdsettelse av ulike formuesobjekter. Formuesobjektene bør i størst mulig grad verdsettes til markedsverdi». En verdsetting av skogeiendommer, med verdier vesentlig mer lik markedsverdi, kan få vesentlige utslag, og fullt ut oppveie effekten av reduserte skattesatser. Her er det grunn til å merke seg at det er et mindretall i utvalget som uttrykker: «formuesbeskatningen må trappes ytterligere ned og slik at alle formuesobjekter får betydelig redusert effektiv skattesats». Dette er et syn det i denne sammenheng er grunn til å støtte. 

 

Utvalget mener formueskatten må sees opp mot forslag om innføring av ny arveskatt, ut fra en forståelse om at formuesskatten skal reduseres, som skal kompensere for at arveavgiften gjeninnføres. I skognæringen kan effekten bli annerledes. Det er risiko for økt formuesskatt i kraft av økt formuesgrunnlag, samtidig som vi får arveskatt. 

 

I dag har vi ikke arveskatt, eller arveavgift som man gjerne omtaler det som. Denne ble fjernet i 2014. Fram til denne dato, var arveavgift et vesentlig tema, som belastet hvert generasjonsskifte for skogeiendommer, og fordret en del planlegging for å begrense ulempen. Samtidig som arveavgiften, som den den gang ble omtalt som, ble fjernet, ble kontinuitetsprinsippet innført som hovedregel på arv, som en konsekvens av at arveavgiften bortfalt. Kontinuitetsprinsippet betyr at når du arver noe som kan bli skattepliktig ved et fremtidig (videre) salg (f.eks. en hytte som er eid av giver i for kort tid til å oppnå fritak fra kontinuitetsprinsippet), overtar du inngangsverdien, og med dette, avskrivningsgrunnlaget til giver. Med inngangsverdi menes kostpris eller kjøpesum. For ny eier er dette vesentlig. Om arveavgiften gjeninnføres, er det naturlig at alle aktiva som mottaker får, må kunne verdsettes i mottakers regnskap i tilsvarende verdiene som legges til grunn for beregning av arveavgift. Dette er vesentlig både ved salg og ikke minst ved den løpende drift, som grunnlag for beregning av avskrivinger. Ved et salg vil inngangsverdien legges til grunn ved gevinstberegning. Som et unntak har man diskontinuitetsprinsippet, hvor markedsverdien er inngangsverdien. Utvalget diskuterer dette, men anbefaler overraskende å opprettholde kontinuitetsprinsippet. Om en arveskatt gjeninnføres foreslås imidlertid at det gis fradrag for latent skatt ved arveskattsberegningen, eventuelt at inngangsverdien ved gevinstberegningen oppreguleres med betalt arveskatt. Dette motvirker i svært begrenset grad effekten av å beholde kontinuitetsprinsippet.  Det er ubegripelig at en vil forskjellsbehandle skattemessig behandling av aktiva kjøpet i markedet med aktive mottatt ved arv, så lenge en betaler arveavgift for mottatt verdi.  

 

 

Om arveavgiften gjeninnføres, er det etter NORSKOG sitt syn en naturlig forutsetning at kontinuitetsprinsippet fjernes. En klar ulempe som følger av gjeninnføring av arveavgift er at det vil åpne for økt skatteplanlegging. I land som har arveavgift, har denne form for avgift, i vesentlig grad hatt preg av å være skatt på uventet og plutselig død, hvor en ikke har fått tid til å planlegge for å redusere skattebelastningen ved et forestående generasjonsskifte. Vi ser at utvalget foreslår grep for å redusere denne muligheten, men det er lite sannsynlig at en vil klare å unngå dette helt, samtidig som systemet skal funger rettferdig. 

 

Egen bolig, fritidseiendom, og alminnelig gårds- eller skogbruk er etter någjeldende regler, unntatt fra kontinuitetsprinsippet når boligen er eid i mer enn ett år (evt. ved å minst ha brukt halvparten av boligen selv og resten leiet ut), eieren har brukt hele eiendommen som egen bolig i minst ett av de to siste årene, og for fritidsbolig når eieren har brukt eiendommen som egen fritidsbolig i minst fem av de siste åtte år før realisasjonen. Dette betyr at det for en rekke grunneiere med bolighus og gård, har vært slik at det har vært gunstig å foreta generasjonsskifter siden 2014. 

 

Dette kan det nå bli en slutt på. Utvalget mener det samlet sett er gode grunner til å gjeninnføre skatt på arv, begrunnet i effektivitetsvirkninger og fordi skatt på arv etter utvalgets syn er gunstig i et fordelingsperspektiv. Dette må også sees i sammenheng med utvalgets forslag om reduksjon i formueskatten. Tanken er at man skattlegger verdier av formue en person selv ikke har bygget opp, og senker skatten på formue betinget av egeninnsats. 

 

Å senke formueskatten er selvsagt positivt, men når det samtidig innføres en arveavgift kan man spørre seg om vinningen ikke går opp i spinningen, og vel så det, spesielt for grunneiere som driver landbruksdrift. Her har vi allerede et problem med økende alder i bransjen, arveskatt vil neppe gjøre at den går nedover. 

 

Arveavgiften før 2014

Sist periode med arveavgift, altså før 2014, hadde vi i Norge enn trinnvis modell med innslagspunkter for ulike skattesatser.
Det var slik at arvelaters barn (som også inkluderte fosterbarn og stebarn) betalte 6 % skatt på verdier mellom 470 000 kr og opp til 800 000 kr, og 10 % over 800 000 kr.
For all annen arv var satsene 8% skatt på verdier mellom 470 000 kr og opp til 800 000 kr, og 15% skatt på verdier over 800 000 kr. Arveskatten ble beregnet per giver. Ved arv fra et ektepar til et felles barn kunne arven beregnes som gitt fra henholdsvis far og mor, forutsatt at det var gitt fra felles eie. Mottatt arv, ble også akkumulert, slik at tidligere mottatt arv, ble lagt til grunn ved beregning av riktig avgiftsnivå.  

 

Et annet forhold vi hadde med tidligere regelverk var at betalt dokumentavgift, kunne trekkes fra i skyldig arveavgift. Dette bidro til å lette situasjonen for generasjonsskifter for blant annet landbrukseiendommer. 

 

Hvordan skal det skattes?

Utvalget foreslår en trinnvis modell, lik den man hadde før 2014. Utvalget deler seg i et flertall og et mindretall når det kommer til hvilken prosentvis skatt som skal legges til grunn. Mindretallet legger til grunn et forslag om hhv 6 % og 10 % skatt i trinn en (fra 2 millioner kroner), og 8 % og 15 % skatt i trinn to (fra 3,5 millioner kroner)
Flertallet mener det skal skattes hhv 6 % og 8 % i trinn en (fra 2 millioner kroner), og 15 % og 22 % i trinn to (fra 3,5 millioner kroner) 

 

Innslagspunktet

Merk også at grunnlaget for innslagspunktene er endret i forhold til forrige periode med arveavgift. Mens man tidligere hadde et innslagspunkt som baserte seg på hva den enkelte person mottok fra hver arvelater, er forslaget nå at grunnlaget for innslagspunktene bør være summen av arv og arveskattepliktige gaver som en person mottar fra alle arvelatere over livsløpet. Dette grepet er ifølge utvalget gjort for å hindre tilpasning ved å splitte opp arv eller gaver. Indeksregulert er fribeløpet fra 2014 tilvarende et beløp i dag på ca. 600.000 kr. Når en samtidig gjør endring om at avgiften ikke skal beregnes per giver, blir de foreslått sats ikke svært langt unna satsene vi hadde før 2014.

 

Ikke vent med nødvendige tiltak og generasjonsskifter

Oppsummert vil et slikt forslag flertallet skisserer, medføre at noe færre enn i forrige arveavgiftsperiode vil komme til å betale arveskatt. Innslagspunktet i trinn to vil også øke noe for en som arver etter en arvelater, om man inflasjonsjusterer for beløpet i 2014. Imidlertid vil skattleggingen av arv fra flere arvelatere og på verdier over 3,5 millioner kroner, skattes høyere enn før 2014. 

 

NORSKOG mener prinsipielt at arveskatt hindrer kontinuitet i landbruket. Det medfører en ugunstig forskyving av generasjonsskifte, og hindrer den nødvendige utviklingen landbruket trenger. Subsidiært vil selvsagt forslaget gitt av utvalgets mindretall være mer gunstig, enn flertallets forslag til høy skattesats. 

 

NORSKOG frykter for at vi kommer til å få en gjeninnføring av arveavgiften gjennom ny arveskatt. Vi råder derfor alle skogeiere til å ha et bevisst forhold til at dette kan komme, og til å gjøre nødvendige tiltak før dette iverksettes, for å hindre mest mulig av de negative effektene av forslaget. Dette innebærer at formuende grunneiere bør gjennomgå arveplaner og generasjonsskifter. NORSKOG kan bistå ved generasjonsskifter. 

 

25% MVA på alt som i dag har MVA

Utvalget foreslår lik momssats på alt som i dag har moms. Denne satsen er foreslått til 25 % for alt. Dette betyr at man for servering, overnatting, matvarer, bøker, kultur mm. vil få en flat MVA-sats på 25% i stedet for dagens 12% (eller for bøker 0%). Disse tingene vil altså nødvendigvis måtte bli dyrere. Dette er særlig interessant når det kommer til saken omkring MVA-fritak på jakt for statseid terreng. 

 

Dagens regelverk legger opp til en konkurransevridning som i praksis gir private grunneiere et markedshandikap og hindrer dem den samme muligheten for utvikling av opplevelsesnæring innen jakt- og fiske som staten har i dag. Ved å øke momsen på utmarksbaserte næringstjenester som servering, matutsalg og overnatting, vil denne konkurransevridningen øke ytterligere. 

 

Saken omkring statens momsfritak på jakt har NORSKOG jobbet politisk med i 10 år, uten å få klare svar verken omkring begrunnelse for, eller lovligheten av en slik ordning. Et skatteforslag som dette aktualiserer ytterligere tiltak på feltet, og NORSKOG vil utrede muligheten for å se på saken rettslig. 

 

Dokumentavgift

Dokumentavgiften foreslås fjernet. Dette er positivt for skogbruket. 

 

Klima- og naturavgifter

Utvalget har ikke gitt konkrete forslag til klimaavgift, men diskuterer mulige nedslagsfelt og effekter. Utvalget anbefaler at det i første omgang arbeides videre med utredning av en klimaavgift på utslipp fra omdisponering av areal med sikte på innføring. Erfaringer fra innføring av en slik avgift vil så danne grunnlag for å utvide avgiften til også å inkludere andre negative eksterne effekter ved omdisponering av areal, som for eksempel tap av biologisk mangfold. En naturavgift vil også kunne omfatte andre aktiviteter en omdisponering av landareal. Utvalget trekker frem marint miljø som et område hvor en naturavgift kan være aktuelt. 

 

NORSKOG regner med at klima- og naturhensyn kommer til å gjøre seg sterkt gjeldende fremover, og er sikre på at det på et tidspunkt vil bli innført en form for skattlegging av næringer som kan, eller beviselig, påvirker klima og natur. 

 

NORSKOG er klar på at selv om det i første omgang er en klimaavgift som skal utredes, vil man sannsynlig se skattlegging av bruk av natur også. Dette vil potensielt kunne ramme skogbruket stort.
Utvalget diskuterer for eksempel å innføre arealavgift basert på en revidert og oppdatert rødliste og naturavgift basert på INON, såkalt inngrepsfri natur. NORSKOG vil her påpeke at verken INON eller rødlisten slik de ligger i dag, nødvendigvis er et tilstrekkelig og objektivt nok grunnlag til å basere skattlegging av bruk av norsk natur på. Objektive målestokker for påvirkning av klima og natur er i dag mangelvare, og det trengs midler til mer forskning på området.